William Lyon Mackenzie King
Født		William Lyon Mackenzie King 17. desember 1874 Kitchener
Død		22. juli 1950 (75 år) The Farm
Gravlagt		Mount Pleasant Cemetery
Mor		Isabel Grace Mackenzie
Utdannet ved		University of Toronto, Harvard University, University of Chicago, Osgoode Hall Law School
Beskjeftigelse		6 oppføringer Politiker, samfunnsøkonom, advokat, diplomat, dagbokskriver, journalist
Parti		Canadas liberale parti
Nasjonalitet		Canada
Utmerkelse		9 oppføringer Følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Order of Merit (1947), Kong Georg Vs jubileumsmedalje, Kong Georg VIs kroningsmedalje, storkors av Æreslegionen, storkors av Eikekroneordenen, storbånd av Leopoldsordenen, Canadian Newsmaker of the Year (1948), æresdoktor ved Universitetet i Toronto
Signatur
William Lyon Mackenzie King på Commons

William Lyon Mackenzie King

Statue av William Lyon Mackenzie King på Parliament Hill i Ottawa

William Lyon Mackenzie King (født 17. desember 1874 i Kitchener i Ontario i Canada, død 22. juli 1950 i Wright County i Quebec) var statsminister i Canada fra 1935 til 1948.

Mackenzie King var statsminister i Canada i tre perioder, først fra 29. desember 1921 til 28. juni 1926, mellom 25. september 1926 til 6. august 1930 og i en sammenhengende periode i 13 år fra 23. oktober 1935 til den 15. november 1948. Med dette er han den politikeren som har sittet lengst som statsminister i landets historie.

Liv og virke |

Bakgrunn |

Som ung utdannet han seg innen juss og sosialt arbeid. Han var intenst opptatt av den menneskelige tilstand, som ung gutt var hans motto «hjelp dem som ikke kan hjelpe seg selv».^{[trenger referanse]} Han hadde et hissig temperament, men han var snill og han drømte om å forme Canada til et bedre sted å bo i.^{[trenger referanse]} Mackenzie King var ikke en pasifistisk person, men han viste liten entusiasme for den første verdenskrig.^{[trenger referanse]} Han fikk en del kritikk for ikke å melde seg inn i Canadas militære styrker.^{[trenger referanse]} Men han var 40 år gammel da krigen begynte, og han var ikke i god fysisk form på denne tiden.^{[trenger referanse]}

Politisk karriere |

I sin første period som statsminister fra desember 1921 til juni 1925, fulgte Mackenzie King en konservativ innenrikspolitikk med det formål å senke skattene og å senke de etniske spenningene som hadde vokst frem i Canada under den første verdenskrigen, samt avverge etterkrigstidens mange arbeidskonflikter.^{[trenger referanse]}

I sin tredje periode som statsminister, introduserte Mackenzie King begrepet alderspensjoner i kanadisk politikk.^{[trenger referanse]} I februar 1930 utnevnte han Cairine Wilson som den første kvinnelige senatoren i kanadisk historie. Hans nye regjering tiltrådte i begynnelsen av den store økonomiske depresjonen som kom på 1930-tallet etter børskrakket på Wall Street i 1929.

Ved det neste valget kom Mackenzie King dårlig ut og befolkningen mente at han hadde gjort en dårlig jobb som statsminister under den økonomiske krisen.^{[trenger referanse]} Mackenzie King satt derfor den neste perioden som opposisjonsleder.

Ved inngangen til ndre verdenskrig begynte han å mobilisere det kanadiske militæret den 25. august 1939, med full mobilisering fra 1. september 1939. I motsetning til den første verdenskrigen, da Canada automatisk ble med i krigen med en gang Storbritannia ble med, så hevdet Mackenzie King kanadisk nøytralitet ved å vente helt til 10. september, en hel uke etter at Storbritannias krigserklæring mot Tyskland før Canada også erklærte krig mot Nazi-Tyskland.^{[trenger referanse]}

Mackenzie King deltok i grunnleggelsen av FN i oktober 1945 men han var for det meste pessimistisk angående denne organisasjonens fremtidige muligheter og i hvor stor grad av makt den ville ha i fremtiden.^{[trenger referanse]} Etter krigen begynte King på et ambisiøst program bestående av flere sosiale programmer.

Personlighet |

Mackenzie King manglet de fleste typiske personlige egenskaper som de fleste store ledere på denne tiden hadde, spesielt i forhold til Franklin D. Roosevelt i USA, Winston Churchill av Storbritannia, Charles de Gaulle i Frankrike, eller til og med Joey Smallwood i Newfoundland.^{[trenger referanse]} Velgerne elsket ham ikke, men han var til en viss grad populær på grunn av sin politikk og hva han gjennomførte som statsminister.^{[trenger referanse]}

Han manglet i stor grad en egen karisma, og han hadde en noe kommanderende tilstedeværelse som ikke falt i god jord hos hans kollegaer.^{[trenger referanse]} Dessuten var for det meste kald og noe taktløs i menneskelige relasjoner.^{[trenger referanse]} Han hadde heller ingen personlige venner og han giftet seg aldri. Hans allierte politiske kollegaer var ofte irritert over hans stadige intriger.^{[trenger referanse]}

Mackenzie King holdt seg så lenge ved makten fordi han hadde flere bemerkelsesverdig ferdigheter som var akkurat passende til Canadas behov. Han var ivrig til å gjøre jobben sin og var veldig følsomme for nyansene av offentlig politikk.^{[trenger referanse]} Dessuten var han en arbeidsnarkoman med en klok og gjennomtrengende intelligens og en dyp forståelse av hvordan samfunnet og økonomien i Canada fungerte.^{[trenger referanse]} Han var dypt religiøs, noe som i stor grad var inspirert av hans berømte bestefar som også arbeidet i politikken.^{[trenger referanse]}

Hans bestefar het William Lyon Mackenzie. Han var en skotsk-canadisk journalist, politiker og opprørsleder.^{[trenger referanse]} Han ble innsatt som den første ordføreren for byen Toronto fra 1834.